Status: Zombie
Helt siden jeg var liten har jeg hatt problemer med søvn. Allerede fra barnehagealder kan jeg huske at mamma og pappa var så oppgitte for at jeg ikke klarte å sove, derav kom kallenavnet mitt; Nattens dronning. Jeg skulle absolutt ikke ligge i senga og sove, jeg skulle sitte oppe med mamma og pappa og se på tv. Jeg vet ikke om de tenkte noe særlig over det på den tiden (annet enn at jeg var slitsom), men dette er noe som har preget livet mitt voldsomt. Jeg har lange perioder hvor jeg ikke klarer å sove uansett hvor hardt jeg prøver eller ikke prøver. Jeg kan alt om søvnhygiene og gode søvnritualer, og jeg har prøvd alle apotekets sovemedisiner, men ingenting fungerer. Dette går selvsagt hardt utover energinivå, kropp og humør. På skolen satt jeg meg alltid bakerst i klasserommet, for der visste jeg at jeg fikk ro og slapp å delta aktivt i timen da jeg ikke hadde krefter til å verken tenke eller røre på Det ble heller ikke noe særlig bedre da jeg var ferdig med skolen og fikk meg jobb.
Jeg prøvde en liten stund å dra på jobb likevel, men når du har en jobb som jeg har så er det viktig at du mentalt er tilstede 100% og at du klarer å sette andre foran degselv. Og det klarer du ikke når bensinen er brukt opp og du går på tomgang. Da gjelder det bare å komme seg gjennom dagen.
Jeg har nå ikke sovet lenger enn 6-7 timer sammenlagt pr. uke siden slutten av Desember, og når jeg sover så våkner jeg gjerne en gang hver halvtime. De første 3 ukene sov jeg kanskje en halvtime hver tredje dag om jeg var heldig. Jeg hadde ikke noe behov for å sove. Energinivået var like høyt som vanlig, og humøret var fint. Men etterhvert ble jeg mer og mer sliten, og humøret dalte raskt.
Nå har det gått 3 måneder siden sist jeg sov en hel natt, og jeg er kjempesliten både psykisk og fysisk. Likevel mente legen at jeg måtte "slutte å syntes synd på megselv" (???) og komme meg på jobb igjen med begrunnelse at det vil hjelpe meg til å sove. Jeg har nå jobbet 50% i to uker, sover ikke og er bare enda mer sliten, trøtt, irritabel og fjern. Jeg visste jo at det bare kom til å gjøre ting verre, men legen stod på sitt.
Jeg har nå ikke sovet lenger enn 6-7 timer sammenlagt pr. uke siden slutten av Desember, og når jeg sover så våkner jeg gjerne en gang hver halvtime. De første 3 ukene sov jeg kanskje en halvtime hver tredje dag om jeg var heldig. Jeg hadde ikke noe behov for å sove. Energinivået var like høyt som vanlig, og humøret var fint. Men etterhvert ble jeg mer og mer sliten, og humøret dalte raskt.
Nå har det gått 3 måneder siden sist jeg sov en hel natt, og jeg er kjempesliten både psykisk og fysisk. Likevel mente legen at jeg måtte "slutte å syntes synd på megselv" (???) og komme meg på jobb igjen med begrunnelse at det vil hjelpe meg til å sove. Jeg har nå jobbet 50% i to uker, sover ikke og er bare enda mer sliten, trøtt, irritabel og fjern. Jeg visste jo at det bare kom til å gjøre ting verre, men legen stod på sitt.
En annen side ved å ikke sove er jo alt det morsomme som skjer i hjernen. De siste to månedene har jeg slitt med hallusinasjoner, blurrete syn, fargeflimmer foran øynene, midlertidig tap av syn på høyre øyet, migrene (Aldri hatt migrene før nå), nettsatt syn, virkelighetsforvrengelser, stamming og dårlig kortids hukommelse.
For mange så kommer insomnia fordi man ligger å tenker for mye. Det er desverre ikke tilfellet her. Jeg kan godt ligge å stirre i taket i flere timer uten å tenke på noe nevneverdig i det heletatt.
Så hvordan legen mener at det er forsvarlig at jeg er på jobb vet jeg ikke. Jeg vet bare at jeg er sliten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar