En uke i New York City: Reisen

New York

  Det begynner jo nå å bli såpass lenge siden at jeg husker nesten ikke hva vi gjorde når, men skal prøve å resonnere meg fram.

Dagen startet med at min kjære kom på at han hadde glemt passet sitt hjemme (I DRAMMEN!) så vi fikk dratt med oss alt vi skulle og hasta ned i garagekjelleren da vi oppdaget at vi hadde glemt bilnøklene! Da vi endelig kom oss av gårde oppdaget vi etter en liten stund at at vi hadde glemt nøklene til leiligheten i Drammen, og i farta holdt vi på å kjøre på en gammel mann med rulator som var midt i fotgjengerovergangen. Det var helt utrolig at vi klarte å unngå en dødelig ulykke der altså, og jeg syns så synd på den gamle.

Vi kom oss endelig i vei til Drammen, og vi satt å debatterte fram og tilbake om det ville lønne seg å ta flytoget derifra eller derifra. Det endte med at vi bare kjørte helt frem. Løp inn for å få sjekket inn, før min kjære dro for å parkere bilen.
Vi nådde det akkurat før de stengte sjekkin..
Da var det bare å puste rolig ut, ta seg litt frokost og finne resten av familien. De kunne rett og slett ikke tro at det gikk an da vi fortalte om morgenen vår. 

Vi kom oss på flyet til London (jeg sov gjennom hele turen) og alt gikk som det skulle. Vell fremme i London ble jeg stoppet i sikkerhetskontrollen (som alltid) og måtte gjennom en kroppsscanner. På Heathrow tok vi det helt med ro. Spiste litt mat og dro til den terminalen med undergrunnsbane der det stod at flyet skulle gå ifra.
Det begynte å nærme seg avgang, men det kom liksom ikke noe info noen sted om hvilken gate vi skulle til. Så oppdaget broren at flyet vårt var blitt flyttet tilbake til den første terminalen vi var på, og bordingen var om 5 min. Så vi løp! gjennom terminalen, ned til undergrunnen, og så opp gjennom hele terminal A for å finne frem til riktig gate. Stressfaktoren var usedvanlig høy.
Vi kom oss da frem tilslutt og da viste det seg at vi måtte inn på busser, som skulle kjøre oss tilbake til den terminalen vi kom fra! Tilslutt fikk vi satt oss på flyet og jeg hadde planer om å kose meg med alle filmene de hadde å by på, men vet du hva; jeg sov gjennom hele flyturen.

Vel fremme på JFK international airport, etter 24 timer på reisefot skulle det bli så deilig å få lagt seg ned i en seng, med en armkrok og sove (enda mer). Det var da vi hørte på høytaleren at de ropte opp navnet til kjæresten, og at han måtte melde seg i skranken ved baggasjedroppen. DE HADDE LAGT IGJEN BAGGEN HANS I LONDON! Vi kunne velge å vente der i en time på neste fly, eller få den levert neste dag. Vi valgte å vente, en time var jo tross alt ikke så mye. Vi sendte de andre videre mens vi to ble igjen. Og vi ventet, og ventet og ventet. Helt til klokken ble 23! Da var det endelig en fantastisk mann som kom oss til unnsetning og fant baggen for oss.

Så skulle vi begi oss ut i NY. Først så begynner det å snø, og det er iskladt, men det gikk overraskende bra, og vi fant frem til leilighetene på W 182 st. Fantastisk fin leilighet som vi delte med broren og kjæresten hans.
Og etter en sånn dag, var det så utrolig deilig å kunne legge seg ned og lukke øynene.

"Leaving Oslo is never easy"

Middag på Heathrow med en finfin utsikt