Valentinsdagen

 

Her i huset har vi aldri hatt noe behov for å feire valentinesday. Denne dagen representerer bare stress og press for min del. Greit nok at vi skal "feire" kjærligheten, og jeg liker konseptet, men jeg liker ikke hva det representerer lenger. Det hele begynte med at St. Valentinus skrev ett kjærlighetsbrev den dagen han skulle henrettes, den 14 Februar for å erklære sin evigvarende livskjærlighet, signert "your valentine". Mens i dag er alle alles valentine.

Nåtidens valentine handler ikke om evigvarende kjærlighet, men om bekreftelse. Vi jenter trenger bekreftelse på at mannfolka virkelig elsker oss, og at vi er deres for alltid, mens i realiteten er vi hverandres akkurat nå. Og for mange jenter er jo gaver ett tegn på bekreftelse, derfor er det ikke lenger nok med en koselig middag for to, mann skal helst slenge på både blomster og smykker, alt avhengi av hvor glad du egentlig er i jenta, og hvor langt du er villig til å strekke deg for å vise det. Jeg fikk jo tross alt bare blomster, mens "Heidi" fikk ett smykke også, så mannen hennes er nok mye mere glad i henne enn min er i meg".

Dette er fryktelig underholdene synes jeg. At folk legger så mye i det, bare fordi det forventes av de. Neitakk! På valentines day har jeg og venninna mi fast tradisjon på middag og filmkveld. Vi gjør ikke noe stort ut av det, det går i taco og joggebukse, så bruker jeg heller resten av året på å fortelle kjæresten hva han betyr for meg og passer på at han vet det hver eneste dag. (Ja, til og med på valentines day vet han det, uten at jeg må kjøpe sjokolade til han! Hihi)

Love life and drink wine.

  Håper alle har hatt en kjempefin helg, og hygget seg.